Endelig fikk jeg brukt for arven etter min farmor. Hun broderte nemlig hele sitt liv og alle mine søskenbarn fikk ferdig broderte bilder og brikker, men ikke jeg. Min farmor hadde mindre verdighets komplekser ovenfor meg.Hun mente jeg kunne sy selv;jeg var jo så flink. Det var trist at hun ikke forstod verdien av å ha noe som hun hadde gjort. men vi hadde mange fine systunder sammen og hun lærte meg faktisk gangske mye. Og når hun ble borte var det meg hun ønsket og gi sin livs hobby. Jeg har masse gamle mønster,broderigarn og ullgarn. Og jeg fikk i arveoppgjøret tre bilder hun hadde sydd. Det er en skatt for meg. Idag er det jeg som broderer med hennes garn og her er noen bilder som engang skal bli et teppe til et barnebarn engang. så dermed går arven videre til hennes oldebarn. Så når disse kuene blir satt sammen til et teppe må det jo ha en skikkelig etikett på baksiden. Spennende ikke sant!
Jo, dette er spennende! Og så flott at du endelig fikk noen av hennes arbeider... Det er viktig å ta vare på slike arvestykker, og hos deg ser jeg de har havnet i "de beste hender", som det heter. Lykke til med teppet!
SvarSlettDisse stitcheri kuene er flotte, har faktisk mønster på de liggende selv her et sted. Flott at arbeidene våre kan gå i arv.
SvarSlettKjempefine stitcheri bilder. Fint at de kan gå i arv. Jeg vil også ønske deg lykke til med teppet til barnebarnet!
SvarSlettSå herlige kuer. Det blir nok et flott teppe, gleder meg til å se hvordan du velger å sette det sammen.
SvarSlettKjempefine kuer ! Du må skrive trådens historie på labelen på teppet :-)
SvarSlettJeg har fått tråden etter min svigerfar - han broderte bunadsskjorter, Aust Telemark, så lenge helsen holdt til det.